Ta med redesign for resirkulerbarhet inn i dialogen om plastforurensning

Vi i The Ocean Foundation applauderer den ferske rapporten #breakfreefromplastic Movement publisert i juni 2021, "Missing the Mark: Avduking av bedriftens falske løsninger på plastforurensningskrisen".  

Og selv om vi fortsatt er en generell støtte til innsatsen for å håndtere plastavfallet allerede på strendene våre og i havet vårt – inkludert adressering av avfallshåndtering og resirkulering samt å fremme reduksjon av forbrukerplastbruk – er det verdt å undersøke om noen tilnærminger tatt av konsortier, selskaper og ideelle organisasjoner er virkelig "falske løsninger".

Over 90 % av all plast blir ikke resirkulert, eller kan ikke resirkuleres. Den er for kompleks og ofte for tilpasset til å bidra til den sirkulære økonomien. Produsenter blander polymerer (som kommer i en mengde formuleringer), tilsetningsstoffer (som flammehemmere), fargestoffer, lim og andre materialer for å lage forskjellige produkter og applikasjoner, eller bare for å inkludere reklameetiketter. Dette har ført til plastforurensningskrisen vi står overfor i dag, og problemet kommer bare til å bli verre, med mindre vi planlegger fremtiden vår

De siste årene har The Ocean Foundation's Redesigning Plastics Initiative har heist flagget for å gjenkjenne den manglende delen av vår globale utfordring med plastforurensning: Hvordan kan vi endre måten plast lages på i utgangspunktet? Hvordan kan vi påvirke polymerkjemi til å redesigne for resirkulerbarhet? Ved å redesigne peker vi på selve polymerene - byggesteinene i plastprodukter som mange av oss bruker i dagliglivet.

Våre diskusjoner med potensielle filantropiske, ideelle organisasjoner og bedriftspartnere har absolutt reflektert de to sentrale spørsmålene som er reist i denne banebrytende rapporten:

  1. "Mangel på ambisjoner og prioritering av alternative produktleveringsmetoder på et systemisk nivå som vil tillate en dramatisk reduksjon i bruken av engangsplast; og  
  2. En overflod av investeringer i og prioritering av falske løsninger som gjør det mulig for bedrifter å fortsette med "business as usual"-avhengigheten av engangsplastemballasje."

Gjennom vår Redesigning Plastics Initiative, vil vi forfølge vitenskapelig informert nasjonal lovgivning i plastproduserende land for å kreve omstrukturering av selve plastkjemien, redesign av plastprodukter og begrense hva som er laget av plast. Vårt initiativ vil flytte denne industrien fra kompleks, tilpasset og forurensende for å gjøre plasten trygg, enkel og standardisert.

I nesten hver samtale med en potensiell partner har vår tilnærming blitt validert som den virkelige måten å påvirke systemisk endring.

Men i den samme samtalen får vi den kjente reaksjonen at vi er forut for vår tid. Bedriftssamfunnet og noen filantroper investerer i opprydding og avfallshåndtering – løsninger som flytter byrden til fokus på forbrukeratferd og kommunal avfallshåndtering; og vekk fra harpiks- og plastproduktprodusenter. Det er som å klandre sjåfører og byer i stedet for oljeselskaper og bilprodusenter for karbonutslipp.  

Enkelte deler av NGO-samfunnet er dermed fullt ut i sin rett til å kreve direkte forbud mot produksjon og bruk av engangsplast – vi har til og med vært med på å skrive noe av den lovgivningen. Fordi tross alt er forebygging den beste kuren. Vi er sikre på at vi kan ta denne forebyggingen videre, og gå direkte til hva vi produserer og hvorfor. Vi tror at polymerredesign ikke er for vanskelig, ikke for langt inn i fremtiden, og at det faktisk er det kundene ønsker og samfunnene trenger for å gjøre plast til en del av den sirkulære økonomien. Vi er stolte av å være i forkant med neste generasjons tenkning for å håndtere plastforurensning.

Vi tror vi er rett i tide.

Mangler merket fremhever at: «Procter & Gamble, Mondelez International, PepsiCo, Mars, Inc., The Coca-Cola Company, Nestlé og Unilever er hver i førersetet når det gjelder beslutninger som resulterer i plastemballasjen de bringer på markedet. Disse selskapenes forretningsmodeller, og de til deres motparter på tvers av pakkevaresektoren, er blant de grunnleggende årsakene og driverne til plastforurensning... Til sammen genererer disse syv selskapene mer enn 370 milliarder dollar i inntekter hvert år. Vurder potensialet hvis disse selskapene samarbeidet for å styre midler mot reelle, velprøvde løsninger i stedet for å kaste bort pengene sine på markedsføringskampanjer og andre distraksjoner.» (Side 34)

Vi erkjenner at det finnes plastapplikasjoner av genuin verdi for samfunnet, selv om plast er skadelig i produksjon, bruk og avhending. Vi identifiserer de bruksområdene som er mest verdifulle, nødvendige og fordelaktige og spør hvordan vi kan gjenoppfinne dem slik at de kan fortsette å brukes uten å skade menneskers og miljøets helse.

Vi vil identifisere og utvikle original vitenskap.

På kort sikt er The Ocean Foundations fokus satt på å legge det beste vitenskapelige grunnlaget for å informere vårt initiativ. Vi søker aktivt etter vitenskapelige partnerskap for å bringe følgende løsninger ut i livet. Sammen med beslutningstakere, forskere og industrien kan vi:

RE-ENGINEER kjemien til plast for å redusere kompleksitet og toksisitet – noe som gjør plast enklere og tryggere. Ulike plastprodukter eller applikasjoner leker ut kjemikalier til mat eller drikke når de utsettes for varme eller kulde, og påvirker mennesker, dyr og kanskje til og med planteliv (tenk på å lukte plast som gasser av i en varm bil). I tillegg er plast kjent for å være "klebrig" og kan bli en vektor for andre giftstoffer, bakterier og virus. Og nye studier tyder på at bakterier kan overføres over havet via plastforurensning i form av flytende flasker og marint rusk.

RE-DESIGN plastprodukter for å redusere tilpasning – noe som gjør plasten mer standardisert og enklere. Over 90 % av all plast blir ikke resirkulert eller kan ikke resirkuleres. Den er for kompleks og ofte for tilpasset til å bidra til den sirkulære økonomien. Produsenter blander polymerer (som kommer i flere formuleringer), tilsetningsstoffer (som flammehemmere), fargestoffer, lim og andre materialer for å lage forskjellige produkter og applikasjoner, eller bare for å inkludere reklameetiketter. Dette betyr ofte at produktene består av ulike lag med plastfilm som gjør ellers resirkulerbare produkter til ikke-resirkulerbare engangsforurensninger. Disse ingrediensene og lagene kan ikke enkelt skilles.

TENK OM hva vi lager av plast ved å velge å begrense plastproduksjonen kun til den høyeste og beste bruken – noe som gjør en lukket krets mulig gjennom gjenbruk av de samme råvarene. Lovgivning vil skissere et hierarki som identifiserer (1) bruk som er mest verdifull, nødvendig og fordelaktig for samfunnet for hvilke plast representerer den sikreste, mest hensiktsmessige løsningen som har fordeler på kort og lang sikt; (2) plast som har lett tilgjengelige (eller lett utformede eller designbare) alternativer til utskiftbar eller unngåelig plast; og (3) meningsløs eller unødvendig plast som skal elimineres.

Problemet med plastavfall bare øker. Og selv om avfallshåndtering og redusert plastbruk er velmente løsninger, er de ikke helt treffer blink i å ta opp det større og mer kompliserte spørsmålet. Plast slik den er, er ikke designet for maksimal resirkulerbarhet – men ved å samarbeide og bruke midler til å redesigne plast, kan vi fortsette å bruke produktene vi verdsetter og stoler på på tryggere og mer bærekraftige måter. 

For 50 år siden var det ingen som forventet at plastproduksjon ville føre til den globale forurensnings- og helsekrisen vi står overfor i dag. Det har vi nå en mulighet til planlegge på forhånd for de neste 50 årene med produksjon, men det vil kreve investeringer i fremtidsrettede modeller som adresserer problemet ved kilden: den kjemiske design- og produksjonsprosessen.