Holder oversikt over isbjørner

Dr. Andrew E. Derocher, fra University of Alberta, er en stipendiat av TOF Polar Seas Initiative som støttes av individuelle givere og bedriftspartnere som f.eks que Flaske. Vi tok kontakt med Dr. Derocher for å høre mer om arbeidet han gjør og hvilke effekter klimaendringer har på isbjørn.

Hvordan er det å studere isbjørn?
Noen arter er lettere å studere enn andre, og isbjørn er ikke en av de enkle. Det avhenger av hvor de bor, kan vi se dem, og hvilke metoder vi kan bruke. Isbjørner lever på avsidesliggende iskalde steder som er utrolig dyre å være. Til tross for disse utfordringene betyr langsiktige forskningsprogrammer at vi vet mye om isbjørn, og likevel er vi alltid på utkikk etter nye og forbedrede verktøy.

Hva slags verktøy bruker du?
Et interessant fremvoksende verktøy er øremerke satellittkoblede radioer. Vi har brukt satellitthalsbånd i flere tiår for å overvåke habitatbruk, migrasjon, overlevelse og reproduksjonsrater, men disse kan bare brukes på voksne kvinner fordi voksne hanner har nakker bredere enn hodet og kragen glir av. Øremerkeradioer (omtrent vekten av et AA-batteri) kan derimot brukes på begge kjønn og gir oss opptil 6 måneders plasseringsinformasjon. For noen kritiske parametere, som datoene bjørner forlater og returnerer til land, fungerer disse taggene bra. De definerer bjørnens landperiode når havisen har smeltet og bjørnene beveger seg på land og er avhengige av sine lagrede fettreserver for energi. Det er en grense for hvor lenge bjørnene kan overleve uten mat, og ved å overvåke den isfrie perioden fra et isbjørnperspektiv får vi en kritisk forståelse av hvordan klimaendringene påvirker dem.

Hvordan påvirker klimaendringer isbjørnens atferd?
Den største trusselen mot isbjørn er tap av habitat forårsaket av oppvarming i Arktis. Hvis den isfrie perioden overstiger 180-200 dager, vil mange bjørner tømme fettlagrene sine og sulte. De aller minste og de eldste bjørnene er mest utsatt. I løpet av en arktisk vinter er de fleste isbjørner, med unntak av tuende drektige hunner, ute på havisen og jakter på sel. Den beste jakten skjer om våren når ringsel og skjeggsel valper. Mange naive selunger, og mødre som prøver å amme dem, gir bjørnene muligheten til å fete seg opp. For isbjørn er fett der det er. Hvis du tenker på dem som fettstøvsugere, er du nærmere å forstå hvordan de lever i et så tøft miljø. Seler er avhengige av et tykt spekklag for å holde seg varme, og bjørnene er avhengige av å spise den energirike spekket for å bygge opp sine egne fettlagre. En bjørn kan spise opptil 20 % av kroppsvekten i et enkelt måltid, og av det vil over 90 % gå direkte til sine egne fettceller for å lagres i perioder når sel ikke er tilgjengelig. Ingen isbjørn har noen gang sett på speilbildet og tenkt «jeg er for feit». Det er overlevelse av de feteste i Arktis.

Gravide hunner gjemt i overvintringshuler har tidligere lagt ned enorme fettlagre som lar dem overleve opptil åtte måneder uten å mate samtidig som de føder og dier ungene sine. En eller to bittesmå unger på størrelse med et marsvin blir født rundt nyttårsdag. Hvis isen smelter for tidlig, vil ikke disse nybakte mødrene ha nok tid til å lagre fett for den kommende sommeren. Isbjørnunger er avhengige av melk fra mødrene sine i 2.5 år, og fordi de vokser så raskt, har de lite lagret fett. Mamma er deres sikkerhetsnett.

Hva vil du at folk skal vite om arbeidet ditt?
Det er utfordrende å være en isbjørn: iskalde vinternetter som varer i flere måneder og som lever på havisen som driver med vind og strøm. Saken er at bjørnene har utviklet seg til å leve der og forholdene endrer seg. Å bli mer terrestrisk som grizzlybjørnens stamfar er ikke et alternativ. Klimaendringene tar bort habitatet de utviklet seg til å utnytte. Forskningen vår bidrar til å forstå hvordan isbjørn reagerer på varmeforhold. Som ikoner for Arktis har isbjørner utilsiktet blitt plakatarten for klimaendringer. Vi har tid til å endre fremtiden for isbjørnen og jo raskere vi handler jo bedre. Fremtiden deres avhenger av beslutningene vi tar i dag.