Den 21. januar deltok TOFs styremedlemmer Joshua Ginsberg, Angel Braestrup og jeg på et Salisbury Forum-arrangement med fokus på plastavfall i havet. Arrangementet begynte med 2016-filmen "A Plastic Ocean", en vakkert filmet, følelsesmessig ødeleggende oversikt over den allestedsnærværende distribusjonen av plastavfall i hele vårt globale hav (plasticoceans.org) og skaden det påfører havlivet og også menneskelige samfunn. 

plastic-ocean-full.jpg

Selv etter alle disse årene og alle de harde historiene vi har måttet se på, blir jeg fortsatt veldig opprørt når jeg ser slike bevis på vårt misbruk av havet som hvaler som kveles etter å ha pustet inn plastduk, fuglemagene for fulle av plastbiter til å behandle mat, og barn som lever av en giftig salt suppe. Mens jeg satt der i det overfylte kinohuset i Millterton, New York, begynte jeg å lure på om jeg i det hele tatt kunne snakke etter å ha sett så mange smertefulle historier.

Det er ingen tvil om at tallene er overveldende – billioner av plastbiter i havet som aldri vil forsvinne helt.

95 % av dem er mindre enn et riskorn og blir derfor lett konsumert av bunnen av næringskjeden, lett en del av inntaket av filtermatere som hvalhai og blåhval. Plasten plukker opp giftstoffer og utvasker andre giftstoffer, de kveler vannveier, og de er overalt fra Antarktis til Nordpolen. Og til tross for vår bevissthet om omfanget av problemet, forventes plastproduksjonen å tredobles, hjulpet av lave priser på fossilt brensel, som det lages så mye plast av. 

21282786668_79dbd26f13_o.jpg

Mikroplast, Oregon State University

Til ære for filmskaperne tilbyr de oss alle muligheten til å delta i løsninger – og muligheten til å gi uttrykk for vår støtte til bredere løsninger for steder som øynasjoner hvor det haster med å ta tak i de eksisterende avfallsfjellene og planlegge for fremtidig forvaltning, og nødvendig for helsen til alt havliv. Dette gjelder spesielt der havnivåstigningen truer både avfallsplasser og annen samfunnsinfrastruktur, og lokalsamfunn er enda mer utsatt.

Det filmen understreker på nytt er dette: Det er flere trusler mot havets liv og den oksygenproduserende kapasiteten til havet. Plastavfall er en betydelig av disse truslene. Havforsuring er en annen. Forurensninger som strømmer fra land til bekker, elver og bukter er en annen. For at havlivet skal trives, må vi gjøre så mye vi kan for å redusere disse truslene. Det betyr en rekke forskjellige ting. For det første må vi støtte og håndheve lovene som er ment å begrense skade, for eksempel lov om beskyttelse av sjøpattedyr, som har gjort så mye for å hjelpe sjøpattedyr til å komme seg og kan fortsette å gjøre mer hvis bestemmelsene forsvares. 

Marine søppel og plastrester Midway Atoll.jpg

Marint rusk i hekkehabitat for albatross, Steven Siegel/Marine Photobank

I mellomtiden, mens forskere, bekymrede borgere og andre jobber med måter å få plast ut av havet uten å gjøre mer skade på livet i havet, kan vi gjøre alt vi kan for å holde plasten ute av havet. Andre engasjerte personer jobber med måter å sikre at plastprodusenter tar mer ansvar for plastavfallet. Tidligere denne måneden møtte jeg Matt Prindiville fra Upstream (upstreampolicy.org), en organisasjon hvis fokus er nettopp det – det finnes sikkert måter å håndtere emballasje og annen bruk av plast som reduserer volumet og forbedrer alternativene for resirkulering eller gjenbruk.

M0018123.JPG

Sea Urchin med plastgaffel, Kay Wilson/Indigo Dive Academy St.Vincent og Grenadinene

Hver av oss kan jobbe for å begrense bruken av engangsplast, noe som neppe er nytt som strategi. Samtidig vet jeg at vi alle må opprettholde vanen med å ta med de gjenbrukbare posene våre til butikken, ta med våre gjenbrukbare vannflasker overalt (til og med filmene), og huske å ikke be om sugerør når vi bestiller drikkene våre. Vi jobber med å spørre favorittrestaurantene våre om de kan gå over til "be om halm"-politikken i stedet for å gjøre det automatisk. De kan også spare penger. 

Vi må slå inn – hjelpe til med å holde plastsøppel der det hører hjemme og fjerne det fra der det ikke er – fortau, takrenner og parker. Fellesopprydding er store muligheter, og jeg vet at jeg kan gjøre mer hver dag. Bli med meg.

Lær mer om havplast og hva du kan gjøre for å forhindre det.