Kunngjøring av Boyd Lyon Scholar 2024

Hvert år arrangerer Boyd Lyon Sea Turtle Fund et stipend for en marinbiologistudent hvis forskning er fokusert på havskilpadder. Årets vinner er Jaime Restrepo.

Les forskningssammendraget hans nedenfor:

Bakgrunn

Marine skilpadder bor i distinkte økosystemer gjennom hele livssyklusen; de oppholder seg vanligvis i definerte fôringsområder og migrerer halvårlig til hekkende strender når de blir reproduktivt aktive (Shimada et al. 2020). Identifiseringen av de forskjellige habitatene som brukes av havskilpadder og tilkoblingen mellom dem er nøkkelen til å prioritere beskyttelsen av områdene som er nødvendige for å sikre at de oppfyller sine økologiske roller (Troëng et al. 2005, Coffee et al. 2020). Svært migrerende arter som havskilpadder er avhengige av nøkkelmiljøer for å trives. Dermed vil bevaringsstrategier for å beskytte disse artene bare være like vellykkede som statusen til det svakeste leddet over trekkveien. Satellittelemetri har gjort det lettere å forstå den romlige økologien og migrasjonsatferden til havskilpadder og gitt innsikt i deres biologi, habitatbruk og bevaring (Wallace et al. 2010). Tidligere har sporing av hekkende skilpadder belyst trekkkorridorer og bidratt til å lokalisere fôringsområder (Vander Zanden et al. 2015). Til tross for den store verdien i satellittelemetri som studerer arters bevegelser, er en stor ulempe de høye kostnadene for sendere, som ofte fører til begrensede prøvestørrelser. For å oppveie denne utfordringen har stabil isotopanalyse (SIA) av vanlige elementer som finnes i naturen vært et nyttig verktøy for å identifisere områder forbundet med dyrebevegelser i marine miljøer. Migrerende bevegelser kan spores basert på romlige gradienter i isotopverdier til primærprodusenter (Vander Zanden et al. 2015). Fordelingen av isotoper i organiske og uorganiske stoffer kan forutses ved å beskrive miljøforhold på tvers av romlige og tidsmessige skalaer, og skape isotopiske landskap eller isolandskap. Disse biokjemiske markørene induseres av miljøet gjennom trofisk overføring, derfor er alle dyr innenfor et spesifisert sted merket uten å måtte fanges og merkes (McMahon et al. 2013). Disse egenskapene gjør SIA-teknikker mer effektive og kostnadseffektive, noe som gir tilgang til en større utvalgsstørrelse og øker representativiteten til den studerte populasjonen. Dermed kan gjennomføring av SIA ved prøvetaking av hekkende skilpadder gi mulighet til å vurdere ressursbruk i fôringsområder før hekkeperioden (Witteveen 2009). Videre kan sammenligning av isoscape-prediksjoner basert på SIA fra prøver samlet over studieområdet, med observasjonsdata hentet fra tidligere mark-recapture og satellitttelemetristudier, brukes til å bestemme romlig tilkobling i biogeokjemiske og økologiske systemer. Denne tilnærmingen er derfor godt egnet for studiet av arter som kan være utilgjengelige for forskere i betydelige perioder av livet (McMahon et al. 2013). Tortuguero nasjonalpark (TNP), på den nordlige karibiske kysten av Costa Rica, er den største hekkestranden for grønne havskilpadder i Det karibiske hav (Seminoff et al. 2015; Restrepo et al. 2023). Tagreturdata fra internasjonale gjenfangster har identifisert spredningsmønstre etter hekking fra denne populasjonen over hele Costa Rica og 19 andre land i regionen (Troëng et al. 2005). Historisk sett har forskningsaktiviteter ved Tortuguero vært konsentrert i de nordlige 8 km av stranden (Carr et al. 1978). Mellom 2000 og 2002 reiste ti satellittmerkede skilpadder som ble sluppet ut fra denne delen av stranden nordover til neritiske forsøksområder utenfor Nicaragua, Honduras og Belize (Troëng et al. 2005). Selv om flipper-tag-returinformasjon ga klare bevis på at hunner legger ut på lengre migrasjonsbaner, har noen ruter ennå ikke blitt sett i bevegelsen til satellittmerkede skilpadder (Troëng et al. 2005). Det åtte kilometer lange geografiske fokuset til tidligere studier kan ha påvirket den relative andelen observerte migrasjonsbaner, noe som overvekter betydningen av nordlige migrasjonsveier og søkingsområder. Målet med denne studien er å evaluere migrerende tilkobling for Tortugueros grønne skilpaddepopulasjon, ved å vurdere isotopverdiene for karbon (δ 13C) og nitrogen (δ 15N) for antatte fôringshabitater over Det karibiske hav.

Forventede resultater

Takket være vår prøvetakingsinnsats har vi allerede samlet inn over 800 vevsprøver fra grønne skilpadder. De fleste av disse er fra Tortuguero, med prøveinnsamling i fôringsområder som skal fullføres gjennom året. Basert på SIA fra prøvene samlet i hele regionen, vil vi generere en isoscape-modell for grønne skilpadder i Karibien, som presenterer distinkte områder for verdier av δ13C og δ15N i sjøgresshabitater (McMahon et al. 2013; Vander Zanden et al. 2015). . Denne modellen vil deretter bli brukt til å vurdere de tilsvarende smiområdene med grønne skilpadder som hekker ved Tortuguero, basert på deres individuelle SIA.