Samarbeid for sunne havsystemer

Hvis du noen gang har våknet tidlig for å vandre i bodene på et fiskemarked, kan du relatere til min forventningsfølelse frem mot SeaWeb Seafood Summit. Fiskemarkedet bringer til overflaten et utvalg av den undersjøiske verdenen som du ikke kan se fra dag til dag. Du vet at noen juveler vil bli åpenbart for deg. Du nyter mangfoldet av artene, hver med sin egen nisje, men som til sammen utgjør et utsøkt system.

SeaWeb Seafood Summit synliggjorde styrken til kollektivet forrige uke i Seattle, med nesten 600 mennesker forpliktet til bærekraftig sjømat som kom sammen for å reflektere, vurdere og legge strategier. Den unike muligheten til å samhandle med ulike interessenter – industri, næringsliv, frivillige organisasjoner, myndigheter, akademia og media – samlet deltakere fra 37 land. Spørsmål fra forsyningskjeden til forbrukerpraksis ble diskutert, forbindelser ble opprettet og verdifulle neste skritt etablert.

Det kanskje største budskapet var å fortsette trenden mot samarbeid, for å fremme endring i skala og hastighet. Temaet for en workshop før konferansen, "samarbeid før konkurranse", er en juvel av et konsept. Enkelt sagt er det når konkurrenter jobber sammen for å løfte ytelsen til hele sektoren, og presse den mot bærekraft i et mye raskere tempo. Det er en driver for effektivitet og innovasjon, og implementeringen av den peker på en klok erkjennelse av at vi ikke har noen tid å kaste bort.  

Pre-konkurransesamarbeid brukes med suksess på utfordringene med fiskerisertifiseringer, håndtering av akvakultursykdommer og alternative fôr, blant andre områder. Mer enn 50 % av selskapene i den globale oppdrettslaksesektoren jobber nå sammen før konkurranse gjennom Global Salmon Initiative for å drive næringen mot bærekraft. Den filantropiske sektoren har opprettet Sustainable Seafood Funders-gruppen for i fellesskap å fokusere på nøkkelspørsmål innen bærekraftig sjømat. Åtte av verdens største sjømatbedrifter har dannet Seafood Business for Ocean Stewardship, en samarbeidsgruppe som er forpliktet til å ta opp de viktigste bærekraftsprioriteringene. Det handler om å bruke begrensede ressurser klokt; ikke bare miljømessige og økonomiske ressurser, men også menneskelige ressurser.

Åpningshovedtaleren, Kathleen McLaughlin, president for Wal-Mart Foundation og Senior Vice President & Chief Sustainability Officer for Wal-Mart-butikker, fremhevet "vannskilleøyeblikk" for samarbeid i fiskeri- og akvakulturindustrien de siste 20 årene. Hun inventerte også noen av de mest presserende problemene våre fremover: Ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske, overfiske, tvangsarbeid, matsikkerhet og avfall fra bifangst og prosessering. Det er avgjørende at det fortsetter å gjøres fremskritt, spesielt når det gjelder slavearbeid og IUU-fiske.

Når vi (den globale sjømat-bærekraftbevegelsen) vurderer den siste positive utviklingen som ble fremhevet på konferansen, kan vi peke på eksempler på raske endringer og heie på hverandre for å holde vår kollektive fot på gasspedalen. Sporbarhet i sjømatnæringen var nesten ikke-eksisterende inntil for rundt seks år siden, og vi akselererer allerede fra sporbarhet (hvor det ble fanget) til transparens (hvordan det ble fanget). Antall fiskeriforbedringsprosjekter (FIP) har mer enn tredoblet seg siden 2012. Etter mange år med fortjent negative overskrifter om lakse- og rekeoppdrettsnæringene, har deres praksis blitt bedre og vil fortsette å bli bedre hvis presset fortsetter. 

Som en prosentandel av global fangst og global akvakulturproduksjon har vi fortsatt mye vann å dekke for å bringe andre inn i sirkelen av bærekraft. Geografiske regioner som har ligget etter trapper imidlertid opp. Og å la «business as usual»-publikummet være alene er ikke et alternativ når det er et presserende mandat til å reparere planeten, når de verste aktørene ødelegger omdømmet til en hel sektor, og når flere og flere forbrukere tilpasser sine miljømessige, sosiale , og helseprioriteringer med kjøpene deres (i USA er det 62 % av forbrukerne, og dette tallet er enda høyere i andre deler av verden).

Som Kathleen McLaughlin påpekte, er en av de viktigste faktorene fremover evnen til frontlinjeledere til å akselerere et skifte i tankesett og atferd. Avrim Lazar, en "sosial innkaller" som jobber med et mangfoldig sett av grupper i mange sektorer, bekreftet at folk er like mye fellesskapsorienterte som vi er konkurransedyktige, og at et behov for lederskap fremkaller den fellesskapsorienterte egenskapen. Jeg tror at den målbare økningen i ekte samarbeid støtter hans teori. Det burde gi oss grunn til å håpe at alle vil øke tempoet mot å bli en del av vinnerlaget – det som støtter et større, utsøkt system der alle komponenter er i balanse.