Det kanadiske gruveselskapet Nautilus Minerals Inc. har satset sitt rykte på å få i gang verdens første dyphavsgruvedrift (DSM). Bismarckhavet i Papua Ny-Guinea har blitt merket som testområdet for denne enestående teknologien. Mange andre selskaper – fra Japan, Kina, Korea, Storbritannia, Canada, USA, Tyskland og Russland – venter på å se om Nautilus kan lykkes med å bringe metaller fra havbunnen til smelteverket før de tar steget selv. De har allerede tatt ut letelisenser som dekker over 1.5 millioner kvadratkilometer av Stillehavsbunnen. I tillegg dekker letelisenser nå også store områder av havbunnen i Atlanterhavet og Det indiske hav.

Denne vanviddet med DSM-utforskning skjer i fravær av reguleringsregimer eller verneområder for å beskytte de unike og lite kjente økosystemene i dyphavet og uten meningsfull konsultasjon med samfunnene som vil bli berørt av DSM. Videre er vitenskapelig forskning på virkninger fortsatt ekstremt begrenset og gir ingen garanti for at helsen til kystsamfunnene og fiskeriene de er avhengige av vil være garantert.

Deep Sea Mining Campaign er en sammenslutning av organisasjoner og innbyggere fra Papua Ny-Guinea, Australia og Canada som er bekymret for de sannsynlige virkningene av DSM på marine og kystnære økosystemer og samfunn. Målet med kampanjen er å oppnå gratis, forhånds- og informert samtykke fra berørte lokalsamfunn og anvendelse av føre-var-prinsippet.

Enkelt sagt tror vi at:

▪ Berørte lokalsamfunn bør involveres i beslutninger om hvorvidt dyphavsgruvedrift skal fortsette, og dessuten har de rett til å nedlegge veto mot foreslåtte miner, Og at
▪ Uavhengig verifisert forskning må utføres for å demonstrere at verken samfunn eller økosystemer vil lide langsiktige negative konsekvenser – før gruvedriften kan starte.

Selskaper har vist interesse for tre former for DSM – gruvedrift av koboltkøller, polymetalliske knuter og forekomster av massive sulfider fra havbunnen. Det er sistnevnte som uten tvil er mest attraktivt for gruvearbeidere (som er rik på sink, kobber, sølv, gull, bly og sjeldne jordarter) – og den mest omstridte. Gruvedrift av massive sulfider fra havbunnen vil sannsynligvis forårsake den største miljøskaden og høyest helserisiko for kystsamfunn og økosystemer.

Massive sulfider fra havbunnen dannes rundt hydrotermiske ventiler - varme kilder som oppstår langs kjeder av vulkanske fjell under vann. I løpet av tusenvis av år har svarte skyer av metallsulfider sprutet ut av ventilene og lagt seg ut i enorme hauger opp til millioner av tonn i masse.

Konsekvenser
Nautilus Minerals har fått verdens første lisens til å drive en dyphavsgruve. Den planlegger å utvinne gull og kobber fra massive sulfider på havbunnen i Bismarckhavet i PNG. Gruvestedet Solwara 1 ligger omtrent 50 km fra byen Rabaul i East New Britain og 30 km fra kysten av New Ireland Province. DSM-kampanjen ga ut en detaljert oseanografisk vurdering i november 2012 som indikerer at kystsamfunn er potensielt utsatt for tungmetallforgiftning på grunn av opp-brønner og strømmer ved Solwara 1-området.[1]

Svært lite er forstått om mulige virkninger av hver enkelt dyphavsgruve enn si de kumulative virkningene av de mange gruvene som sannsynligvis vil bli utviklet. Forholdene rundt de hydrotermiske ventilene er ulikt noe annet sted på planeten, og dette har resultert i unike økosystemer. Noen forskere mener at hydrotermiske ventiler er der livet først startet på jorden. I så fall kan disse miljøene og disse økosystemene gi innsikt i livets utvikling. Vi begynner knapt å forstå dyphavsøkosystemer som opptar mer enn 90 % av havrommet.[2]

Hver gruveoperasjon vil direkte ødelegge tusenvis av hydrotermiske ventilasjonsformasjoner og deres unike økosystemer – med den reelle muligheten for at arter vil bli utryddet før de i det hele tatt har blitt identifisert. Mange hevder at ødeleggelsen av ventiler alene vil gi tilstrekkelig grunn til ikke å godkjenne DSM-prosjekter. Men det er flere alvorlige risikoer som potensiell giftighet av metaller som kan finne veien inn i marine næringskjeder.

Studier og modellering er nødvendig for å bestemme hvilke metaller som vil bli frigjort, hvilke kjemiske former de vil være tilstede i, i hvilken grad de vil finne veien inn i næringskjeder, hvor forurenset sjømaten som spises av lokalsamfunnene vil være, og hvilke effekter disse metaller vil ha på fiskerier av lokal, nasjonal og regional betydning.

Inntil da bør en føre-var-tilnærming brukes med et moratorium for leting og utvinning av dyphavsmineraler.

Samfunnsstemmer mot dyphavsgruvedrift
Oppfordringen til å stoppe eksperimentell havbunnsgruvedrift i Stillehavet vokser. Lokalsamfunn i Papua Ny-Guinea og Stillehavet uttaler seg mot denne grenseindustrien.[3] Dette har inkludert presentasjon av en underskriftskampanje med over 24,000 4 underskrifter til PNG-regjeringen som ber stillehavsmyndighetene om å stoppe eksperimentell havbunnsgruvedrift.[XNUMX]
Aldri før i PNGs historie har et utviklingsforslag skapt så omfattende motstand – fra representanter for lokalsamfunn, studenter, kirkeledere, ikke-statlige organisasjoner, akademikere, ansatte ved offentlige avdelinger og nasjonale og provinsielle parlamentarikere.

Stillehavskvinner fremmet budskapet «stopp eksperimentell havbunnsgruvedrift» på den internasjonale Rio+20-konferansen i Brasil.[5] Mens de er i New Zealand har samfunn kommet sammen for å kampanje mot gruvedriften av deres svarte sand og deres dype hav.[6]
I mars 2013 vedtok Pacific Conference of Churches 10th General Assembly en resolusjon om å stoppe alle former for eksperimentell havbunnsgruvedrift i Stillehavet.[7]

Imidlertid utstedes letelisenser i en skremmende hastighet. Flere stemmer må høres for å stoppe DSM-spekteret fra å bli en realitet.

Slå deg sammen med oss:
Bli med på Deep Sea Mining-kampanjens e-liste ved å sende en e-post til: [e-postbeskyttet]. Gi oss beskjed hvis du eller din organisasjon ønsker å samarbeide med oss.

Mer informasjon:
Vår nettside: www.deepseaminingoutofourdepth.org
Kampanjerapporter: http://www.deepseaminingoutofourdepth.org/report
Facebook: https://www.facebook.com/deepseaminingpacific
Twitter: https://twitter.com/NoDeepSeaMining
Youtube: http://youtube.com/StopDeepSeaMining

Referanser:
[1]Dr. John Luick, "Physical Oceanographic Assessment of the Nautilus Environmental Impact Statement for the Solwara 1 Project – An Independent Review", Deep Sea Mining Campaign http://www.deepseaminingoutofourdepth.org/report
[2] www.savethesea.org/STS%20ocean_facts.htm
[3] www.deepseaminingourofourdepth.org/community-testimonies
[4] www.deepseaminingoutofourdepth.org/tag/petition/
[5] Stillehavs-NGOer trapper opp Oceans Campaign på Rio+20, Island Business, 15. juni 2012,
www.deepseaminingoutofourdepth.org/pacific-ngos-step-up-oceans-campaign-at-rio20
[6] kasm.org; deepseaminingoutofourdepth.org/tag/new-zealand
[7] 'Call for impact research', Dawn Gibson, 11. mars 2013, Fiji Times Online, www.fijitimes.com/story.aspx?id=227482

Deep Sea Mining Campaign er et prosjekt fra The Ocean Foundation