Teamet vårt reiste nylig til Xcalak, Mexico som en del av The Ocean Foundation's Blue Resilience Initiative (BRI). Hvorfor? For å skitne hendene og støvlene våre – bokstavelig talt – i et av våre mangrove-restaureringsprosjekter.

Se for deg et sted hvor mangrover står sterkt mot havbrisen og det nest største korallrevet i verden – Mesoamerican Reef – beskytter samfunnet mot bølgen av Karibien, og danner Xcalak National Reef Park. 

Det er Xcalak i et nøtteskall. Et tropisk fristed som ligger fem timer fra Cancún, men en verden unna det travle turistmiljøet.

Det mesoamerikanske revet sett fra Xcalak
Mesoamerican Reef ligger like ved kysten i Xcalak. Bildekreditt: Emily Davenport

Dessverre er ikke selv paradis immun mot klimaendringer og konstruksjon. Xcalaks mangroveøkosystem, hjem til fire typer mangrover, er truet. Det er der dette prosjektet kommer inn. 

I løpet av de siste årene har vi slått oss sammen med det lokale Xcalak-samfunnet, Mexico Kommisjonen for naturvernområder (CONANP), Senter for forskning og avanserte studier ved National Polytechnic Institute - Mérida (CINVESTAV), Programa Mexicano del Carbono (PMC), og Nasjonalt autonome universitet i Mexico (UNAM) for å gjenopprette over 500 hektar med mangrover i denne regionen.  

Disse kystsuperheltene er ikke bare vakre; de spiller en viktig rolle i å bekjempe klimaendringer. Gjennom en prosess som kalles karbonbinding, fanger de karbon ut av luften og låser det bort i jorden under røttene deres - en viktig del av den blå karbonsyklusen. 

Mangroveødeleggelse: Vitne til virkningene av klimaendringer

Da vi kjørte inn til byen, var skadene umiddelbart synlige. 

Veien går over et stort gjørmeland hvor det en gang sto en mangrovesum. Dessverre forstyrret byggingen av veien den naturlige strømmen av sjøvann gjennom mangrovene. For å legge fornærmelse til skade, brakte nylige orkaner inn mer sediment, og blokkerte vannstrømmen enda mer. Uten ferskt sjøvann for å skylle systemet, bygges næringsstoffer, forurensninger og salt opp i det stående vannet, noe som gjør mangrovesumper til mudder.

Dette stedet er piloten for resten av Xcalak-prosjektet – suksess her baner vei for arbeidet på de resterende 500+ hektarene.

En drone-visning av en mangrove-sump
Der en gang sto en mangrovesum står nå en tom søle. Fotokreditt: Ben Scheelk

Fellesskapssamarbeid: nøkkelen til suksess i mangroverestaurering

På vår første hele dag i Xcalak fikk vi se på egenhånd hvordan prosjektet utvikler seg. Det er et lysende eksempel på samarbeid og samfunnsengasjement. 

På en workshop om morgenen hørte vi om praktisk opplæring og samarbeid med CONANP og forskere ved CINVESTAV som støtter Xcalak-lokalbefolkningen til å være voktere av sin egen bakgård. 

Bevæpnet med spader og vitenskapelig kunnskap, fjerner de ikke bare sedimentet og gjenoppretter vannstrømmen til mangrovene, de overvåker også helsen til økosystemet deres underveis.

De har lært så mye om hvem som bor blant mangrovene. De inkluderer 16 fuglearter (fire truede, en truet), hjort, ocelot, grårev – til og med jaguarer! Xcalaks mangrover bokstavelig talt vrimler av liv.

Ser fremover til Xcalaks fremtidige mangroverestaurering

Etter hvert som prosjektet skrider frem, er de neste trinnene å utvide gravingen til en nærliggende lagune omgitt av mangrover som desperat trenger mer vannstrøm. Etter hvert vil gravearbeidet koble lagunen til søleflaket vi kjørte over på vei til byen. Dette vil hjelpe vannstrømmen slik det en gang gjorde gjennom hele økosystemet.

Vi er inspirert av fellesskapets engasjement og gleder oss til å se fremgangen ved vårt neste besøk. 

Sammen gjenoppretter vi ikke bare et mangrove-økosystem. Vi gjenoppretter håpet om en lysere fremtid, én gjørmete støvel om gangen.

Ocean Foundation-ansatte står i gjørme der mangrover en gang sto
Ocean Foundation-ansatte står til kne dypt i gjørme der mangrover en gang sto. Fotokreditt: Fernando Bretos
En person på en båt iført en skjorte hvor det står The Ocean Foundation