Havets liv kan bidra til å redusere klimaendringene: Ny studie

Levende dyr lagrer karbon. Hvis du tar en fisk fra havet og spiser den, forsvinner karbonbeholdningen i den fisken fra havet. Oceanisk blått karbon refererer til de naturlige måtene som marine virveldyr (ikke bare fisk) kan bidra til å fange og binde karbon, og potensielt dempe effektene av klimaendringer.

I havet strømmer karbon gjennom næringsnettet. Det fikseres først gjennom fotosyntese av planteplankton på overflaten. Gjennom forbruk blir karbonet deretter overført og lagret i kroppene til planteetende marint liv som krill. Gjennom predasjon akkumuleres karbonet i større marine virveldyr som sardiner, haier og hvaler.

Hvaler akkumulerer karbon i kroppen i løpet av deres lange liv, noen av dem strekker seg til 200 år. Når de dør, synker de til bunnen av havet og tar med seg karbonet. Forskning viser at hver storhval binder rundt 33 tonn karbondioksid i gjennomsnitt. Et tre i samme periode bidrar kun med opptil 3 prosent av karbonopptaket til hvalen.

Andre marine virveldyr lagrer mindre mengder karbon i kortere perioder. Deres totale lagringskapasitet er kjent som "biomassekarbon". Beskyttelse og forbedring av oceaniske blåkarbonlagre i marine dyr kan føre til bevaring og klimaendringer.

En utforskende pilotstudie har nylig blitt utført i De forente arabiske emirater (UAE) for å hjelpe til med å forstå potensielt oseanisk blått karbon i møte med den globale klimautfordringen og for å støtte bærekraftig fiskeri- og havpolitikk.

UAE-pilotprosjektet ble bestilt av Abu-Dhabi Global Environmental Data Initiative (AGEDI), og støttet med medfinansiering fra Blue Climate Solutions, et prosjekt av Ocean Foundation, og FNs miljøprogram (UNEP) gjennom GRID-Arendal, som implementerer og utfører Global Environment Facility Blue Forest Project.

Studien brukte eksisterende datasett og metoder for å kvantifisere og vurdere kapasiteten for fisk, hvaler, dugonger, havskilpadder og sjøfugler som bor i en del av UAEs marine miljø for å lagre og binde karbon.

"Analysen representerer verdens første oseaniske blåkarbonrevisjon og policyvurdering på nasjonalt nivå, og vil tillate relevante policy- og forvaltningsenheter i UAE å evaluere alternativer for potensiell implementering av oseanisk blåkarbonpolitikk på lokalt og nasjonalt nivå," sier Ahmed Abdulmuttaleb Baharoon, fungerende direktør for AGEDI. "Dette arbeidet er en sterk anerkjennelse av potensialet for bevaring og bærekraftig forvaltning av livet i havet for å bli anerkjent som en viktig naturbasert løsning på den globale klimautfordringen," legger han til.

Biomasse karbon er en av ni identifiserte oceaniske blåkarbonveier hvorved marine virveldyr kan formidle karbonlagring og sekvestrering.

UAE oceanic blue carbon revisjon

Et mål med UAE-studien var å evaluere karbonlagre for marine virveldyr biomasse med fokus på Abu Dhabi-emiraten, som de fleste forhåndseksisterende data var tilgjengelige for.

Karbonlagringspotensialet for biomasse ble vurdert på to måter. Først ble tapt karbonlagringspotensial for biomasse estimert ved å analysere fiskefangstdata. For det andre ble det nåværende karbonlagringspotensialet for biomasse (dvs. karbonbestandig biomasse) for sjøpattedyr, havskilpadder og sjøfugler estimert ved å analysere overflodsdata. På grunn av mangel på data om fiskemengde på analysetidspunktet, ble fisk ekskludert fra estimater av stående karbonbestand av biomasse, men disse dataene bør inkluderes i fremtidige studier.

Studien estimerte at i løpet av 2018 gikk 532 tonn karbonlagringspotensial for biomasse tapt på grunn av fiskerifangst. Dette tilsvarer nesten den nåværende estimerte 520 tonn biomasse-karbonbestanden av sjøpattedyr, havskilpadder og sjøfugler i Abu Dhabi-emiratet.

Denne karbonbestanden av biomasse består av dugonger (51 %), havskilpadder (24 %), delfiner (19 %) og sjøfugler (6 %). Av de 66 artene som ble analysert (53 fiskeriarter, tre sjøpattedyrarter, to havskilpaddearter og åtte sjøfuglarter) i denne studien, har åtte (12 %) vernestatus sårbar eller høyere.

"Biomassekarbon - og havblått karbon generelt - er bare en av mange økosystemtjenester som tilbys av disse artene og bør derfor ikke sees på isolert eller som en erstatning for andre bevaringsstrategier," sier Heidi Pearson, en sjøpattedyrekspert i University of Alaska Southeast og hovedforfatter av biomasse-karbonstudien. 

"Beskyttelse og forbedring av marine virveldyr-biomasselagre kan potensielt være en av mange strategier for bevaringsplanlegging og klimaendringer i UAE," legger hun til.

"Resultatene bekrefter den store økologiske verdien av hvaler og annet marint liv for å bidra til å dempe klimaet," sier Mark Spalding, president for The Ocean Foundation. "Det er avgjørende at det globale samfunnet vurderer disse bevisene som en del av deres pågående innsats for å håndtere og gjenopprette livet i havet og håndtere globale klimaendringer," legger han til.

Oceanic blue carbon policy assessment

Et annet mål med prosjektet var å utforske levedyktigheten til havblått karbon som et politisk verktøy for å støtte bærekraftig forvaltning av marine ressurser og bekjempe klimaendringer.

Studien undersøkte også 28 kyst- og havmiljøinteressenter for å vurdere kunnskap, holdninger og oppfatninger av konseptet havblått karbon og dets relevans for politikk. Den politiske vurderingen fant at anvendelsen av havbunnspolitikk har betydelig politisk relevans for områdene klimaendringer, bevaring av biologisk mangfold og fiskeriforvaltning i nasjonal, regional og internasjonal sammenheng.

"Det store flertallet av undersøkelsesdeltakerne var enige om at internasjonal anerkjennelse av verdien av oseanisk blått karbon bør økes og at det bør inkorporeres i strategier for bevaring og klimaendringer," sier Steven Lutz, en blåkarbonekspert ved GRID-Arendal og leder forfatter av policyvurderingen. "Til tross for nødvendigheten av å redusere karbonutslipp, bekrefter denne forskningen at marin bevaring som en klimareduksjonsstrategi er levedyktig, vil sannsynligvis bli godt mottatt og har et stort potensial," legger han til.

"Disse funnene er verdens første i sitt slag og bidrar i betydelig grad til samtaler om havbevaring og -forvaltning i sammenheng med klimaendringer," sier Isabelle Vanderbeck, en ekspert på marine økosystemer ved FNs miljøprogram (UNEP).

"Oceanisk blått karbon kan være en komponent i en rekke data som brukes i utviklingen av strategier for å redusere klimaendringer, bærekraftig fiskeri, bevaringspolitikk og marin arealplanlegging. Denne forskningen bygger en betydelig bro mellom marin bevaring og klimaendringspolitikk og er potensielt svært relevant for havhandlinger som forventes å bli diskutert på årets FNs klimakonferanse i november, legger hun til.

De FNs tiår for havvitenskap for bærekraftig utvikling (2021–2030) proklamert i desember 2017, vil gi et felles rammeverk for å sikre at havvitenskap fullt ut kan støtte landenes handlinger for bærekraftig forvaltning av havene og mer spesielt for å oppnå 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

For mer informasjon, vennligst kontakt Steven Lutz (GRID-Arendal): [e-postbeskyttet] eller Gabriel Grimsditch (UNEP): [e-postbeskyttet] eller Isabelle Vanderbeck (UNEP): [e-postbeskyttet]