Tilbakeblikk: Blue Learning og Green Living

Av: Alexandra Kirby, kommunikasjonspraktikant, The Ocean Foundation

Da jeg dro til Shoals Marine Laboratory 29. juni 2014, visste jeg ikke hva jeg gikk inn på. Jeg er fra upstate New York, jeg har hovedfag i kommunikasjon ved Cornell University, og jeg kan ærlig si at i mitt liv er det mer vanlig å se åpne felt med beitende kyr enn å se livet i havet ved havet. Likevel fant jeg meg selv på vei til Appledore Island, den største av de ni øyene i Isles of Shoals-øygruppen, seks mil utenfor kysten av Maine, for å lære om sjøpattedyr. Du lurer kanskje på hvorfor en kommunikasjonsstudent fra delstaten New York ville være interessert i å bruke to uker på å lære om sjøpattedyr. Vel, her er det enkle svaret: Jeg har begynt å elske havet, og jeg har forstått omfanget av hvor viktig havbevaring egentlig er. Jeg vet at jeg har en vei å gå, men litt etter litt begynner jeg å lære mer og mer om havbevaring og vitenskapskommunikasjon.

Jeg er på vei nedover en vei hvor jeg finner meg selv i å kombinere min kunnskap om kommunikasjon og skriving med min kjærlighet til livet i havet og havbevaring. Mange mennesker, muligens til og med deg selv inkludert, kan godt stille spørsmål ved hvordan noen som meg kan elske havet når jeg ikke har blitt utsatt for mange aspekter av ulike marine liv og hendelser. Vel, jeg kan fortelle deg hvordan. Jeg leste bøker og artikler om havet og sjøpattedyr. Jeg fant meg selv å søke på Internett etter aktuelle hendelser og problemer havet står overfor. Og jeg fant meg selv ved å bruke sosiale medier for å hente informasjon fra ideelle organisasjoner for havbevaring, som The Ocean Foundation, og offentlige organisasjoner, som NOAA. Jeg hadde ikke tilgang til det fysiske havet, så jeg lærte om det med tilgjengelige ressurser (alle eksempler på vitenskapskommunikasjon).

Etter å ha henvendt seg til en Cornell-professor i marinbiologi om min bekymring for å kombinere skriving med havbevaring, forsikret han meg om at det definitivt er en nisje for å kommunisere om havbevaring. Faktisk fortalte han meg at det er sterkt nødvendig. Å høre dette styrket mitt ønske om å fokusere på havbevaringskommunikasjon. Jeg hadde kommunikasjons- og skrivekunnskap under beltet, men jeg visste at jeg trengte litt ekte marinbiologisk erfaring. Så jeg pakket kofferten og dro til Gulf of Maine.

Appledore Island var ulikt noen øy jeg noen gang har vært på før. På overflaten så dens få fasiliteter underutviklede og enkle ut. Men når du kom til å forstå dybden av teknologi for å oppnå en bærekraftig øy, ville du ikke tro det så enkelt. Ved å bruke vind-, sol- og dieselgenerert kraft, produserer Shoals sin egen strøm. For å følge sporet mot en bærekraftig livsstil vedlikeholdes systemer for avløpsvannbehandling, fersk- og saltvannsdistribusjon og en SCUBA-kompressor.

En bærekraftig livsstil er ikke det eneste plusset til Shoals. Jeg tror faktisk klassene har enda mer å by på. Jeg deltok i klassen Introduksjon til marin pattedyrbiologi undervist av Dr. Nadine Lysiak fra Woods Hole Oceanographic Institute. Klassen hadde som mål å lære elevene om biologien til sjøpattedyr, med fokus på hvaler og sel i Maine-bukten. Allerede første dag var hele klassen med på en grå- og steinkobbeovervåkingsundersøkelse. Vi var i stand til å utføre overflodstellinger og foto-ID-individuelle forseglinger etter å ha tatt bilder av koloniens uthalingssteder. Etter denne opplevelsen hadde jeg ekstremt høye forhåpninger til resten av klassen; og jeg ble ikke skuffet.

I klasserommet (ja, vi var ikke ute og så på seler hele dagen) dekket vi et bredt spekter av emner, inkludert taksonomi og artsmangfold, morfologiske og fysiologiske tilpasninger for livet i havet, søkingsøkologi og atferd, reproduksjonssykluser, bioakustikk, menneskeskapte interaksjoner og håndtering av truede marine pattedyrarter.

Jeg lærte mer enn jeg noen gang hadde håpet om sjøpattedyr og Isles of Shoals. Vi besøkte Smuttynose-øya, og satt igjen med store historier om piratdrap som skjedde på øya for ikke så lenge siden. Allerede dagen etter påtok vi oss oppgaven med å gjennomføre obduksjon av grønlandssel. Og selv om fugler ikke er sjøpattedyr, lærte jeg litt mer enn jeg håpet om måker, siden det var mange beskyttende mødre og klønete unger som streifet rundt på øya. Den viktigste lærdommen var å aldri komme for nærme (jeg lærte på den harde måten – jeg ble kastet på mange ganger av de aggressive og altfor defensive mødrene).

Shoals Marine Laboratory ga meg den ekstraordinære muligheten til å studere havet og de bemerkelsesverdige marine dyrene som kaller det hjem. Å bo på Appledore i to uker åpnet øynene mine for en ny måte å leve på, drevet av en lidenskap for å forbedre havet og miljøet. Mens jeg var på Appledore, var jeg i stand til å oppleve autentisk forskning og ekte felterfaring. Jeg lærte mye detaljer om sjøpattedyr og Isles of Shoals, og jeg så inn i en marin verden, men jeg tenkte også stadig tilbake på kommunikasjonsrøttene mine. Shoals har nå gitt meg store forhåpninger om at kommunikasjon og sosiale medier er kraftige verktøy som kan brukes for å nå allmennheten og forbedre publikums overfladiske forståelse av havet og dets problemer.

Det er trygt å si at jeg ikke forlot Appledore Island tomhendt. Jeg dro derfra med en hjerne full av kunnskap om sjøpattedyr, en forsikring om at kommunikasjon og havvitenskap kan kombineres, og selvfølgelig måkeskitt på skulderen (i det minste lykke til!).