Mitt år med øyer

Kjære venn av havet,

For meg var 2017 øyas år, og dermed utvidet horisont. Årets stedsbesøk, workshops og konferanser tok meg til øyer og øynasjoner rundt om i verden. Jeg så etter Sørkorset før jeg krysset nord for Steinbukkens vendekrets. Jeg fikk en dag da jeg krysset den internasjonale datogrensen. Jeg krysset ekvator. Og jeg krysset Kreftens vendekrets, og jeg vinket mot Nordpolen mens flyturen min sporet den nordlige ruten til Europa.

Øyer fremkaller sterke bilder av å være uavhengig, et sted å være «bort fra alt», et sted hvor båter og fly kan være en nødvendighet. Den isolasjonen er både en velsignelse og en forbannelse. 

De felles verdiene om selvhjulpenhet og et nært fellesskap gjennomsyrer kulturen på alle øyene jeg besøkte. De bredere globale truslene om havnivåstigning, økende stormintensitet og endringer i havtemperatur og kjemi er ikke teoretiske "på slutten av århundret" utfordringer for øynasjoner, spesielt små øynasjoner. De er de alt for reelle nåværende omstendighetene som påvirker den økonomiske, miljømessige og sosiale velferden til dusinvis av land rundt om i verden.

Islands of the South Pacific, Google, 2017

Azorene var vertskap for Sargasso Sea Commission mens vi diskuterte hvordan vi best kunne forvalte hjemmet til så mange spesielle skapninger fra havskilpaddeunger til knølhval. Nantuckets ikoniske hvalfangsthistorie lå til grunn for en workshop om en "Whale Alert"-app som hjelper skipskapteiner med å unngå å treffe hvaler. Meksikanske, amerikanske og cubanske forskere samlet seg i Havana hvor vi diskuterte hvordan vi best kunne overvåke helsen til Mexicogulfen og deretter bruke dataene til felles forvaltning av disse marine ressursene selv i en tid med forandring. Jeg returnerte til Malta for den fjerde «Our Ocean»-konferansen, hvor havledere som tidligere utenriksminister John Kerry, prins Albert av Monaco og prins Charles av Storbritannia forsøkte å bringe en følelse av optimisme til vår felles havfremtid. Da forskere og beslutningstakere fra 12 øynasjoner samlet seg i Fiji med TOF-teamet for våre workshops for vitenskap og politikk for havforsuring, sluttet de seg til rekkene av de som hadde blitt opplært ved TOF-verkstedene i Mauritius – noe som økte kapasiteten til disse øynasjonene til å forstå hva som skjer i deres farvann og for å ta tak i det de kan.

Azorene skjærgård, Azores.com

Fra den robuste kysten av Azorene til de tropiske strendene på Fiji til den historiske malecon [vannpromenaden] i Havana, var utfordringene altfor klare. Alle av oss var vitne til den absolutte ødeleggelsen av Barbuda, Puerto Rico, Dominica, De amerikanske jomfruøyene og De britiske jomfruøyene da orkanene Irma og Maria slo ned både menneskeskapt og naturlig infrastruktur. Cuba og andre karibiske øyer led også betydelig skade. Øylandene Japan, Taiwan, Filippinene og Indonesia pådro seg samlet hundrevis av millioner dollar i skade fra tropiske stormer i år. Samtidig er det mer lumske trusler mot livet på øya som inkluderer erosjon, saltvannsinntrenging i ferskvannsdrikkekilder og flytting av ikoniske marine arter bort fra historiske steder på grunn av varmere temperaturer og andre faktorer.

Allan Michael Chastanet, statsminister i St. Lucia

Som sitert i The New York Times

Når du inkluderer deres EEZ-er, er små øystater virkelig store havstater. Som sådan representerer deres havressurser deres arv og deres fremtid – og vårt kollektive ansvar for å minimere skade på våre naboer overalt. Ettersom vi i fellesskap bringer havspørsmål til flere internasjonale fora, endrer oppfatningen av disse nasjonene seg fra lite til stort! Fiji spilte en overordnet rolle i år som både medvert for FNs SDG 14 "Ocean Conference" i juni og vert for det store årlige klimamøtet kjent som UNFCCC COP23, som ble holdt i Bonn i november. Fiji presser også på for et Oceans Pathway-partnerskap som en strategi som forsikrer at vi alle tenker på havet mens vi jobber for å håndtere klimaforstyrrelser. Sverige som medvert for FNs havkonferanse anerkjenner dette. Og det gjør Tyskland også. De er ikke alene.

Mark J. Spalding presenterer på COP23, Bonn, Tyskland

Statsminister Gaston Browne fra Antigua og Barbuda.

Som sitert i The New York Times

Jeg var så heldig å delta på begge disse internasjonale møtene der håp og skuffelse går hånd i hånd. Små øynasjoner bidrar med mindre enn 2 prosent av klimagassutslippene, men de opplever de verste effektene til dags dato. Det er håp om at vi kan og vil ta opp disse problemene og hjelpe øynasjoner til å gjøre det gjennom Green Climate Fund og andre tiltak; og det er berettiget skuffelse over at nasjonene som har bidratt mest til klimaendringene, er for trege til å hjelpe øynasjonene som er mest berørt av klimaendringene.

Thoriq Ibrahim, energi- og miljøministeren på Maldivene

Som sitert i The New York Times

Årets siste øy var Mexicos Cozumel for et trenasjonalt møte med marine parker (Cuba, Mexico og USA). Cozumel er hjemmet til Ixchel, en maya-guddom, månens gudinne. Hovedtempelet hennes var isolert på Cozumel og besøkes bare én gang hver 28. dag da månen var full og opplyste den hvite kalksteinstien gjennom jungelen. En av rollene hennes var som gudinnen for jordens fruktbare og blomstrende overflate, med en enorm helbredende kraft. Møtet var en kraftig koda til et år brukt på å fokusere på hvordan vi kan styre vårt menneskelige forhold til havet mot helbredelse.

Cozumel, Mexico, Fotokreditt: Shireen Rahimi, CubaMar

Jeg kom også bort fra mitt år med øyer med en utvidet bevissthet om hvor presserende behovet er for å støtte motstandskraft og tilpasning raskt, selv når vi planlegger for uunngåelig migrasjon når havnivået stiger. Mer på spill burde bety en større stemme. Vi må investere nå, ikke senere.

Vi må lytte til havet. Det er over tid for oss alle å prioritere det som gir oss oksygen, mat og utallige andre fordeler. Øyfolket hennes har hevet stemmen hennes. Samfunnet vårt streber etter å forsvare dem. Vi kan alle gjøre mer.

For havet,
Mark J. Spalding