Havets hemmeligheter

Havet har en hemmelighet.

Jeg er veldig heldig som jobber innen havhelse. Jeg vokste opp i en engelsk kystlandsby, og brukte mye tid på å se på havet og lure på dets hemmeligheter. Nå jobber jeg med å bevare dem.

Havet, som vi vet, er avgjørende for alt oksygenavhengig liv, inkludert deg og meg! Men livet er også kritisk for havet. Havet produserer så mye oksygen på grunn av havplanter. Disse plantene trekker ned karbondioksid (CO2), en drivhusgass, og omdanner den til karbonbasert sukker og oksygen. De er klimahelter! Det er nå bred anerkjennelse av havlivets rolle i å bremse klimaendringene, det er til og med et begrep: blått karbon. Men det er en hemmelighet… Havplanter kan bare trekke ned så mye CO2 som de gjør, og hav kan bare lagre så mye karbon som de gjør, på grunn av havdyr.

I april, på Stillehavsøya Tonga, hadde jeg muligheten til å presentere denne hemmeligheten på konferansen "Whales in a Changing Ocean". På mange stillehavsøyer støtter hvaler blomstrende reiselivsøkonomier, og er kulturelt viktige. Selv om vi med rette er bekymret for virkningene av klimaendringer på hvaler, må vi også erkjenne at hvaler kan være en stor, stor alliert i kampen mot klimaendringer! Gjennom sine dype dykk, store migrasjoner, lange levetider og store kropper, har hvaler en enorm rolle i denne havhemmeligheten.

Verdens første internasjonale "hval poo diplomater” i Tonga, fremme verdien av sunne hvalbestander for å dempe globale klimaendringer. LR: Phil Kline, The Ocean Foundation, Angela Martin, Blue Climate Solutions, Steven Lutz, GRID-Arendal.

Hvaler gjør både havplanter i stand til å trekke ned CO2, og bidrar også til å lagre karbon i havet. For det første gir de essensielle næringsstoffer som gjør at havplanter kan vokse. Hvalbæsj er en gjødsel, som bringer næringsstoffer fra dypet, der hvalene spiser, til overflaten, hvor planter trenger disse næringsstoffene for å fotosyntese. Vandrende hvaler tar også med seg næringsstoffer fra høyproduktive fôringsplasser, og slipper dem ut i det næringsfattige vannet i hvalens hekkeplasser, noe som øker veksten av havplanter over havet.

For det andre holder hvaler karbonet innelåst i havet, ute av atmosfæren, der det ellers kan bidra til klimaendringer. Små havplanter produserer karbonbasert sukker, men har svært kort levetid, så de kan ikke lagre karbonet. Når de dør, frigjøres mye av dette karbonet i overflatevann, og kan omdannes tilbake til CO2. Hvaler, på den annen side, kan leve i over et århundre, livnære seg av næringskjeder som begynner med sukker i disse bittesmå plantene, og samle karbonet i deres enorme kropper. Når hval dør, livnærer seg i dyphavet av restene deres, og karbonet som tidligere var lagret i hvalens kropper, kan komme inn i sedimenter. Når karbon når dyphavssediment, er det effektivt låst bort, og er derfor ute av stand til å drive klimaendringer. Dette karbonet kommer neppe tilbake som CO2 i atmosfæren, potensielt i årtusener.

Kan beskyttelse av hvaler være en del av løsningen på klimaendringene? Foto: Sylke Rohrlach, Flickr

Siden Stillehavsøyene bidrar med en liten brøkdel til klimagassutslippene som driver klimaendringene – mindre enn halvparten av 1 %, for regjeringer på Stillehavsøyene, er det å sikre velvære og bidrag til økosystemet som hvaler gir som en karbonvask en praktisk handling som kan bidra til å adressere trusselen om klimaendringer for mennesker, kultur og land i Stillehavet. Noen ser nå en mulighet til å inkludere bevaring av hval i sine bidrag til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), og støtte oppnåelse av FNs bærekraftsmål (SDG), både for havressurser (SDG 14), og for handling mot klimaendringer (SDG 13).

Knølhvaler i Tonga står overfor trusler fra klimaendringer, men kan også bidra til å redusere virkningene av klimaendringer. Foto: Roderick Eime, Flickr

Flere Stillehavsøyland er allerede ledende innen hvalbevaring, etter å ha erklært hvalreservater i deres farvann. Hvert år sosialiserer enorme knølhvaler, avler og føder i Pacific Island-vann. Disse hvalene bruker trekkveier gjennom det åpne hav, hvor de ikke er beskyttet, for å komme til foringsplassene sine i Antarktis. Her kan de konkurrere om sin primære matkilde, krill, med fiskefartøy. Antarktisk krill brukes hovedsakelig i dyrefôr (akvakultur, husdyr, kjæledyr) og til fiskeagn.

Med FN denne uken som vertskap for den første havkonferansen om SDG 14, og FN-prosessen med å utvikle en juridisk avtale om biologisk mangfold i det åpne hav som pågår, ser jeg frem til å støtte Stillehavsøyene for å nå sine mål om å anerkjenne, forstå og sikre hvalenes rolle i å redusere klimaendringene. Fordelene med dette lederskapet for både hval og Stillehavsøyboere vil utvide seg til menneske- og havliv globalt.

Men havhemmeligheten går mye dypere. Det er ikke bare hvaler!

Mer og mer forskning knytter havlivet til karbonfangst- og lagringsprosessene som er avgjørende for havets karbonavfall, og for at livet på land skal takle klimaendringene. Fisk, skilpadder, haier, til og med krabber! Alle har roller i denne intrikat sammenhengende, lite kjente havhemmeligheten. Vi har knapt skrapet på overflaten.

Åtte mekanismer som havdyr støtter havets karbonpumpe gjennom. Diagram fra Fiskekarbon rapport (Lutz og Martin 2014).

Angela Martin, prosjektleder, Blue Climate Solutions

Forfatteren ønsker å anerkjenne Fonds Pacifique og Curtis og Edith Munson Foundation for å ha muliggjort produksjon av rapporten om stillehavsøyhvaler og klimaendringer, og, sammen med GEF/UNEP Blue Forests Project, støttet oppmøte på Whales in a Changing Ocean konferanse.

Nyttige lenker:
Lutz, S.; Martin, A. Fish Carbon: Exploring Marine Vertebrate Carbon Services. 2014. GRID-Arendal
Martin, A; Barefoot N. Whales in a Change Climate. 2017. SPREP
www.bluecsolutions.org