Beklager, det er IKKE en spesiell feriecocktail

Av Mark J. Spalding, president

Tidligere i desember 2014 var jeg så heldig å kunne delta på to helt spesielle arrangementer i Annapolis, Maryland. Den første var prismiddagen til Chesapeake Conservancy hvor vi hørte en lidenskapelig tale fra organisasjonens ED, Joel Dunn, om hvor viktig det er å tro at vi alle kan bidra til å gjøre Chesapeake Bay-vannskillet i seks stater til et sunnere sted å bo, jobbe og leke. En av kveldens utmerkede var Keith Campbell som fortalte oss at fakta støtter alle som tror at en sunn Chesapeake Bay er den kritiske delen av en sunn regional økonomi.

Kvelden etter var det Keith og datteren hans Samantha Campbell (president for Keith Campbell Foundation for the Environment og tidligere styremedlem i TOF) som feiret prestasjonene til Verna Harrison, som går av etter et dusin år som administrerende direktør for stiftelsen. Foredragsholder etter foredragsholder anerkjente Vernas lidenskapelige engasjement for en sunn Chesapeake Bay gjennom flere tiår. Til stede for å feire karrieren hennes til dags dato var tidligere guvernører, nåværende føderale, statlige og lokale embetsmenn, mer enn et dusin stiftelseskolleger, og selvfølgelig dusinvis av andre mennesker som vier dagene sine til en sunnere Chesapeake Bay.

En av de dedikerte personene på arrangementet var Julie Lawson, direktør for Trash-Free Maryland, som bar med seg vannkrukken hennes fra bukten. En nærmere titt viste at det ikke var hennes drikkevann. Faktisk var jeg lei meg for å høre at noe drakk eller bodde i dette vannet. Som du kan se av bildet var vannet i krukken knallgrønt, like grønt som dagen det ble samlet. En nærmere titt avslørte at det i senetrådene av alger hang plastbiter i forskjellige størrelser. Et forstørrelsesglass ville avsløre enda flere og mindre plastbiter.

Prøven hun bar ble samlet inn i slutten av november da to naturvernorganisasjoner, Trash Free Maryland og 5 Gyres Institute, dro ut for å samle vannprøver og nettprøver av rusk i Chesapeake. De inviterte Chesapeake Bay-ekspert og EPA seniorrådgiver Jeff Corbin til å gå med:  I en senere blogg skrev han: «Jeg spådde at vi ikke ville finne mye. Min teori var at Chesapeake Bay er for dynamisk, med sine konstante tidevann, vind og strømninger, i motsetning til de noe stille sirkulasjonsmønstrene for åpent hav som kan konsentrere plastforurensning. Jeg tok feil."

Mikroplast er begrepet som brukes for å beskrive de bittesmå plastpartiklene som nå er tilstede i hele havet vårt - restene av plastsøppelet som kommer inn i vannveier og ut i havet. Plast forsvinner ikke i havet; de brytes ned i mindre og mindre biter. Som Julie skrev nylig om prøvetakingen i Bay, "Tusenvis av mikroperler fra produkter for personlig pleie og en total plasttetthet anslått til 10 ganger nivået som finnes i de berømte "søppelflekkene" i verdenshavene. Disse bittesmå plastbitene absorberer andre petrokjemikalier som plantevernmidler, olje og bensin, og blir stadig mer giftig og forgifter bunnen av næringskjeden i Bay som fører til blå krabber og steinbit som konsumeres av mennesker.»

Desemberpubliseringen av en femårig vitenskapelig prøvetaking av verdenshavene i PLOS 1 var nøkternt - "Plast i alle størrelser ble funnet i alle havregioner, konvergerende i akkumuleringssoner i de subtropiske gyrene, inkludert gyres på den sørlige halvkule der kystbefolkningstettheten er mye lavere enn på den nordlige halvkule." Studien er estimatene for hvor mye plast som er i verdenshavene, understreker hvordan inntak og sammenfiltring skader livet i havet.

Vi kunne alle gjøre som Julie og ha med oss ​​en vannprøve. Eller vi kan omfavne budskapet vi hører om og om igjen fra Trash Free Maryland, 5 Gyres Institute, Plastics Pollution Coalition, Beyond Plastic, Surfrider Foundation og deres mange partnere rundt om i verden. Det er et problem folk grunnleggende forstår - og det første spørsmålet vi ofte blir stilt er "Hvordan kan vi få plasten tilbake ut av havet?"

Og hos The Ocean Foundation har vi jevnlig mottatt forslag fra ulike organisasjoner og enkeltpersoner angående fjerning av plast fra havgyrene der den har samlet seg. Til dags dato har ingen av disse skrevet ut. Selv om vi kan bruke systemet hans til å samle plast fra en gyre, må vi fortsatt vite hvor mye det vil koste å frakte det avfallet til land og skjule det til drivstoff på en eller annen måte. Eller konverter det til sjøs, og frakt deretter drivstoffet til land der det er mer sannsynlig at det blir brukt. Hele sykluskostnaden for å gå og lete etter plasten, konvertere den til energi eller gjøre annen bruk av den overstiger langt verdien av enhver energi eller annet resirkulert produkt som produseres (dette er enda mer nå som oljeprisen er i en nedgang).

Selv om jeg er bekymret for at det vil forbli vanskelig å gjøre det økonomisk levedyktig å fjerne plast fra havet (som en for profit business venture); Jeg støtter å ta plast ut av havet vårt. For hvis vi kan fjerne en stor mengde plast fra en gang, ville det vært et fantastisk resultat.
Så det vanlige svaret mitt er: "Vel, vi kan begynne med å gjøre vårt for å ikke la mer plast komme INN i havet mens vi finner ut en måte å økonomisk fjerne plastforurensning fra havet uten å gjøre noen skade." Så når vi nærmer oss nyttår, er kanskje dette noen forsetter vi kan holde på vegne av havet:

• For det første den som er spesielt utfordrende på denne tiden av året: Begrens dannelsen av søppel. Deretter kaster du alt søppel på riktig måte.  Resirkuler der det er hensiktsmessig.
• Finn alternativer til plastgjenstandene du stoler på; og avslå engangsemballasje, sugerør, overflødig emballasje og annen "engangs" plast.
• Ikke overfyll søppelbøtter og sørg for at lokket sitter tett – overløpet havner for ofte på gaten, blir vasket inn i stormavløp og ut i vannveier.
• Oppfordrer røykere til å kaste rumpa på riktig måte— Det er anslått at en tredjedel (120 milliarder) av alle sigarettsneiper havner i vannveier i USA alene.
• Ta med vannflasken og gjenbrukbare handleposer med deg—Vi bruker 3 billioner poser i året over hele verden, og altfor mange av dem ender opp som søppel.
• Unngå personlig pleieprodukter som har "mikrokuler" – de har blitt allestedsnærværende i vannveier og på strender ettersom de har blitt allestedsnærværende i tannkrem, ansiktsvask og andre produkter i løpet av de siste ti årene.
• Oppmuntre produsenter og andre til å forfølge ytterligere alternativer – Unilever, L'Oreal, Crest (Procter & Gamble), Johnson & Johnson og Colgate Palmolive er bare noen av selskapene som har blitt enige om å gjøre det innen utgangen av 2015 eller 2016 (for en mer fullstendig liste).
• Oppmuntre industrien til fortsette å søke løsninger for å forhindre plast fra å komme i havet i utgangspunktet.