Stopp søppelet

Av Mark J. Spalding, president, The Ocean Foundation Denne bloggen dukket opprinnelig opp på NatGeos havutsikt

Vi trodde en gang at havet var for stort til å mislykkes, at vi kunne ta ut så mye fisk, og dumpe i så mye søppel, rusk og forurensning som vi ønsket. Nå vet vi at vi tok feil. Og ikke bare tok vi feil, vi må gjøre det riktig. Et godt sted å starte? Stoppe strømmen av dårlige ting som går ut i havet.

Vi må finne måten som styrer menneskelig samhandling med havet og kysten mot en bærekraftig fremtid ved å bygge et sterkt, levende og godt sammenkoblet fellesskap av prosjekter som effektivt reagerer på det presserende problemet med å kaste kysten og havet våre.

Vi må øke medie- og finansmarkedsdekningen av mulighetene som gjenoppretter og støtter helsen og bærekraften til verdens kyster og hav:
▪ slik at offentligheten og investorenes bevissthet øker
▪ slik at beslutningstakere, investorer og bedrifter øker sin kunnskap og interesse
▪ slik at retningslinjer, markeder og forretningsbeslutninger endres
▪ slik at vi forvandler vårt forhold til havet fra misbruk til forvaltning
▪ slik at havet fortsetter å gi de tingene vi elsker, trenger og ønsker.

For de som er involvert i reiseliv og turisme, gir havet ting industrien er avhengig av for levebrød og aksjonærfortjeneste: skjønnhet, inspirasjon, rekreasjon og moro. Flyselskaper, som vår innovative nye partner JetBlue, flyr sine kunder til vakre strender, (skal vi kalle dem blå ferier?), mens vi og våre bevaringsfokuserte partnere beskytter det blå. Hva om vi kunne finne veien til å samordne interesser og lage en ny og unik økonomisk business case driver for å stoppe fjellene av søppel som finner veien ut i det blå, på strendene våre, og dermed truer levebrødet til kystsamfunnene og til og med reiselivsnæringen seg selv?

Alle av oss har dyp følelsesmessig tilknytning til kysten og havet. Enten det er for å lindre stress, inspirasjon og rekreasjon, når vi reiser til sjøen, vil vi at den skal leve opp til våre gode minner eller de vakre fotografiene som inspirerte valget vårt. Og vi er skuffet når det ikke gjør det.

Vi har lenge trodd at en strand dekket med søppel og søppel er mindre attraktiv, mindre tiltalende og dermed mindre sannsynlig å ringe oss tilbake for å besøke igjen og igjen. Vi husker søppelet, ikke sanden, himmelen eller til og med havet. Hva om vi kan bevise at denne troen støttes av bevis som viser hvordan dette negative inntrykket påvirker verdien av et strandsamfunns naturkapital? Hva om det er bevis på at flyselskapets inntekter påvirkes av kvaliteten på strendene? Hva om disse bevisene er spesifikke nok til å ha betydning i økonomiske rapporter? Med andre ord, en verdi som kan kvantifiseres mer presist, med klarere effekter, slik at den blir en kraftigere innflytelse enn bare det sosiale presset med det velmenende, og flytter alle ut av sidelinjen og inn i opprydningsarbeidet.

Så, hva om vi utvikler en plan for å beskytte marine naturressurser, vise verdien av rene strender og direkte knytte økologi og naturens betydning til flyselskapets basismåling – det industrien kaller «inntekt per tilgjengelig setemile» (RASM)? Vil bransjen lytte? Vil land hvis BNP er avhengig av turisme lytte? JetBlue og The Ocean Foundation skal finne ut av det.

Vi lærer mer hver dag om den utrolige kapasiteten plast og annet søppel har til å forbli en trussel mot havsystemer og dyrene i dem. Hver plastbit som noen gang er igjen i havet er fortsatt der – bare i stadig mindre biter som kompromitterer selve kjernen i næringskjeden. Dermed tror vi at helsen og utseendet til en reisemål har en direkte effekt på inntektene. Hvis vi kan sette en faktisk dollarverdi på denne beregningen av sunne strender, håper vi det vil fremheve viktigheten av havbevaring, og dermed endre vårt forhold til kysten og havet.
Bli med oss ​​i håp om at det nye året bringer med seg denne forstyrrende forretningsendringsanalysen som kan føre til løsninger i stor skala for et flyselskap og for land som er avhengige av turisme – fordi kysten og havet krever vår oppmerksomhet og omsorg for å være sunne. Og hvis havet ikke er sunt, er det heller ikke vi.