Sundarban-søl: Mangrover og delfiner i fare

Av Mark J. Spalding, president

Tirsdag morgen våknet vi til dårlige nyheter om en skipsulykke i farvannet i Bangladesh. Southern Star-7, et tankskip, hadde kollidert med et annet skip og resultatet var et utslipp på anslagsvis 92,000 1997 liter ovnsolje. Skipsfart langs ruten ble stoppet og det senkede skipet ble slept inn til havn torsdag, noe som stoppet ytterligere søl. Den lekkede oljen fortsetter imidlertid å spre seg i et av regionens mest verdifulle naturområder, det kystnære mangroveskogsystemet kjent som Sundarbans, et UNESCOs verdensarvsted siden XNUMX og et populært turistmål.  

Nær Bengalbukta i Det indiske hav er Sundarbans et område som strekker seg over elvedeltaene Ganges, Brahmaputra og Meghna, og danner verdens største mangroveskog. Det er hjemsted for sjeldne dyr som den bengalske tigeren og andre truede arter som elvedelfiner (Irawaddy og Ganges) og indiske pytonslanger. Bangladesh opprettet delfinbeskyttede områder i 2011 da tjenestemenn ble klar over at Sundarbans er vert for den største kjente bestanden av Irawaddy-delfiner. Kommersiell skipsfart ble forbudt fra farvannet på slutten av 1990-tallet, men regjeringen hadde tillatt midlertidig gjenåpning av en tidligere skipsleie etter innslamningen av den alternative ruten i 2011.

Irawaddy-delfiner vokser opp til åtte fot lange. De er blågrå nebbløse delfiner med et avrundet hode og en diett som hovedsakelig er fisk. De er nært beslektet med spekkhoggeren og er den eneste delfinen som er kjent for å spytte mens de spiser og sosialiserer seg. Bortsett fra skipssikkerhet, inkluderer truslene mot Irawaddy sammenfiltring i fiskeutstyr og tap av habitat på grunn av menneskelig utvikling og havnivåstigning.  

I morges fikk vi vite fra BBC at "sjefen for den lokale havnemyndigheten fortalte journalister at fiskere ville bruke "svamper og sekker" for å samle opp oljesøl, som har spredt seg over et 80 kilometer langt område. Selv om myndighetene angivelig sender dispergeringsmidler til området, er det slett ikke klart at bruk av kjemikalier vil være til fordel for delfinene, mangrovene eller de andre dyrene som lever i dette rike systemet. Faktisk, gitt de nye dataene fra Deepwater Horizon-katastrofen i Mexicogolfen i 2010, vet vi at dispergeringsmidler har langsiktige toksiske effekter på havets liv, og videre at de kan forstyrre den naturlige nedbrytningen av olje i vannet , og sørger for at den henger på havbunnen og kan bli hisset opp av stormer.

Vi vet alle at de kjemiske komponentene i olje (inkludert produkter som gass eller diesel) kan vise seg å være dødelige for planter og dyr, inkludert mennesker. I tillegg kan smøring av sjøfugler og andre sjødyr redusere deres evne til å regulere kroppstemperaturen, noe som kan føre til døden. Å fjerne oljen gjennom lenser og andre midler er en strategi. Å bruke kjemiske dispergeringsmidler er en annen.